To år siden i dag
» Av Moonie | den 05-02-2012 kl. 14:09 | 14 visninger (12 unike) | 4 kommentarer | Anmeld innlegg!
Da jeg stod opp i dag, tenkte jeg ikke over datoen. Men nå i stad så jeg den og ble klar over hvilken dato det faktisk er. For det er 5.februar. I dag, for akkurat to år siden, gråt jeg nok. For da hadde det ene søskenbarnet mitt akkurat dødd. Her er noe jeg skrev ganske fort etter at hun gikk bort..:


- Jeg må fortelle noe

Tung stillhet

- Hun er lagt inn på sykehus,
svulsten har vokst,
nå tar den én fjerdedel av hodet hennes

Som slag i magen

- Opererer de, blir hun lam,
det blir som å utsette smerten,
bare gjøre det verre for henne

Tårer

- Sjansen er borte,
de kan ikke lenger stoppe den,
nå venter hun på å dø

Uutholdelig sorg

- Hun døde i natt


Det jeg tror jeg angrer mest på med tanke på henne, er at jeg var så dårlig til å ta kontakt. Jeg visste at hun - i motsetning til de andre søskenbarnene mine - var i en faresone med tanke på kreften, men likevel var jeg dum og tenkte ikke. Men det håper jeg hun vet, at dersom jeg kunne, ville jeg gått tilbake i tiden og tatt mer kontakt.





Bookmark and Share
To år siden i dag
Moonie
den 05-02-2012 kl. 14:11
Anmeld Anmeld
Ja, det er utrolig trist, dessverre
Moonie
den 05-02-2012 kl. 14:11
Anmeld Anmeld
Det ble vel skrevet med en del sterke følelser også, så jeg prøvde å få dem ut så godt jeg kunne. Takk :)
mea
den 05-02-2012 kl. 14:11
Anmeld Anmeld
Alltid trist når man mister noen, spesielt når de er så unge :-(
mea
den 05-02-2012 kl. 14:10
Anmeld Anmeld
Det var ett utrolig sterkt dikt

Andre spennende blogginnlegg

melkekartongens historie
Litt fakta om melk her ;) Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte store... Les mer
5. mai 2012
I dag våknet jeg vel rundt klokken elleve, eller ja, klokken på mobilen min viste 11:04 i alle fall og jeg skulle v... Les mer
mann med bob sveis
da var det tid for dagens fjerde innlegg her på pointblog!! ja, det er jo bare å skrive i vei slik at jeg blir ferd... Les mer